Fairwayer og greener er klipt på Sandefjord i dag….
Regner med at det er info dere verket etter å få med dere.
Golferen ringte meg, sikkert ikke ene og alene for å fortelle dette, men det var det han åpnet samtalen med.
Jeg synes han er utrolig søt, for han gir liksom aldri opp!!!
Kanskje går han rundt å tenker at: dersom jeg næger om det mange nok ganger, reiser hun sikkert ut for å se på at gresset gror hun også…
Lei for å måtte skuffe, jeg finnes jo ikke intr.
Men jeg synes som sagt det er litt søtt!

Neida, han ringte av andre grunner også, som feks som at huset kunne komme til å brenne ned…
Altså ikke uten grunn selvsagt, men fordi vi har en løs ledning i et støpsel.
Dette oppdaget jeg i går kveld, dvs. jeg oppdaget ikke at det var noen løs ledning, men plutselig virket ikke kontakten.
Den plastdingsen som sitter på veggen hadde ramlet av og dermed virket ikke kontakten. Når jeg så satte den på igjen funket alt sammen igjen.
Helt tilfeldig fortalte jeg dette til Golferen og han satte så himmel og jord i bevegelse.
Med engang skjønte jeg ikke hva som var problemet(mye mulig fordi jeg IKKE er elektrikker)så forklarte han meg at det var brannfarlig.
Derfor kommer nevøen vår etterpå for å fikse.
Hvor kjekt er det ikke med trikkere i familien….

Men sammenlignet med at greenene og fairwayene på Sandefjord (golfbane da selvsagt) er klipt i dag er jo en aldri så liten brannfare bare for peanuts å regne!

Iallfall for dem som har landjord under beina.
Golferen er i Nordsjøen og har derfor tilgode å stille seg på standplass hadde jeg så nær sagt..
Det er selvsagt ikke noe som heter standplass i golf, nei langt i fra.
Der har man mer stive og korekte utrykk som: tee og utslagsted må vite.
Uannsett da så er det sånn at alle andre som lever og ånder for golfsporten denne helgen har hatt mulighet til å se hvite baller suse av sted i en forykende fart – alle andre enn golferen.
Jeg har iallfall inntrykk av at det er slik han opplever det.
At alle andre enn ham har muligheten og gleden av dette som betyr så uendelig mye for dem med grønt blod i årene.

2011 skal foresten bli det året Gressenka bet i det sure eplet, eller satte tenna i gresset kanskje og dro med seg den pent brukte(nær sagt ubrukte når sant skal sies) golfbaggen sin og diltet etter sin mann innover i skauen for å jage hvite kuler.
Grunnen er den at jeg rett og slett ikke har vondt av å røre litt på meg.
Jeg er ganske sikker på at jeg ville ha godt av det, dessuten ville det bidra til at jeg kunne delta i noe av det Golferen faktisk brenner for.
Det er aldri feil å forsøke om ikke annet og ta del i det ens (til tider)bedre halvdel er opptatt av.
Så gjenstår det å se om Golferen benker seg ned ved bordet når jeg drar frem bilder, papp, dilldall og papir for å lage nok en side i et album???
Jeg har vel ikke den helt store trua på det, men undrenes tid er da ikke over?

Igrunn tenker jeg at jeg er heldig, jeg har en Golfer/mann som brenner for noe!
Det må da være mye bedre å ha en mann som brenner for noe, en mann som har en lidenskap tiltross for at det betyr at han er mye borte i perioder, enn å ha et halvkadaver av et slakt på en sofa..
JO, jeg synes vel det!

GO FOR THE GREEN!!!