Etter en lang biltur stopper de voksne på en liten parkeringsplass.
Det spennes på ski og de voksne lasser på seg store ryggsekker fulle av mat og drikke, sengetøy og påskeegg (det må da være et påskeegg i en av de sekkene?).
Så legger de innover i skogen med 5 åringen på slep, stemmningen er høy, det er påske!
5 åringen synes nok at det er langt å gå, selv om det sikkert ikke er mer enn toppen en kilometer.
En av mannfolka lar henne låne den tøffe lua si, å da er det med ett litt lettere å gå alikevel.
Jeg håper ikke de har glemt påske egget tenker 5 åringen….
Nå skal de kose seg, mannfolka snakker om at det skal bli godt med en øl i solveggen og damene om at de skal arrangere akekonkurranser, spille spill og kooose seg.
5 åringen har nok med å holde tritt.
Omsider dukker hytta opp, på toppen av en slak bakke som er perfekt for aking.
Takk og lov at Mamma`n til 5 åringen var lur å pakket med seg alle rumpe akebrettene itillegg til det store.
Bare hun husket påske egget også nå da.
5 åringen er heldig som har med seg så mange flotte voksne på tur, de leker og gir henne masse oppmerksomhet, nesten så mye at hun glemmer at hun er det eneste barnet.
Hun får kle seg ut som Helene Harefrøken ved å putte et laaangt skjerf ned i ullbuksa bak, å da gjør det egentlig ingenting at den ullbuksa har det med å klø noe alldeles forferdelig.
Denne påsken ble helt perfekt, en sånn påske man aldri glemmer og det var et påske egg i en av de sekkene, et stort fint knallgult påske egg proppfullt av godsaker som lå ved siden av sengen om morgenen påskeeaften.
Heldigvis hadde de ikke glemt det!
Fairwayer og greener er klipt på Sandefjord i dag….
Regner med at det er info dere verket etter å få med dere.
Golferen ringte meg, sikkert ikke ene og alene for å fortelle dette, men det var det han åpnet samtalen med.
Jeg synes han er utrolig søt, for han gir liksom aldri opp!!!
Kanskje går han rundt å tenker at: dersom jeg næger om det mange nok ganger, reiser hun sikkert ut for å se på at gresset gror hun også…
Lei for å måtte skuffe, jeg finnes jo ikke intr.
Men jeg synes som sagt det er litt søtt!
Neida, han ringte av andre grunner også, som feks som at huset kunne komme til å brenne ned…
Altså ikke uten grunn selvsagt, men fordi vi har en løs ledning i et støpsel.
Dette oppdaget jeg i går kveld, dvs. jeg oppdaget ikke at det var noen løs ledning, men plutselig virket ikke kontakten.
Den plastdingsen som sitter på veggen hadde ramlet av og dermed virket ikke kontakten. Når jeg så satte den på igjen funket alt sammen igjen.
Helt tilfeldig fortalte jeg dette til Golferen og han satte så himmel og jord i bevegelse.
Med engang skjønte jeg ikke hva som var problemet(mye mulig fordi jeg IKKE er elektrikker)så forklarte han meg at det var brannfarlig.
Derfor kommer nevøen vår etterpå for å fikse.
Hvor kjekt er det ikke med trikkere i familien….
Men sammenlignet med at greenene og fairwayene på Sandefjord (golfbane da selvsagt) er klipt i dag er jo en aldri så liten brannfare bare for peanuts å regne!
I går fikk jeg høre av en nabo at det beistet jeg kom på kant med i fjor sommer har våknet av dvalen.
Udyret hadde rotet rundt i hekken til naboen her forleden natt.
Gjett om jeg var lettet for at jeg hadde med meg sykkel?
Ikke fanden om jeg setter mine bein nær en grøftekant med det beistet i nabolaget…
Når jeg så fikk spørsmål fra Golferen om jeg kunne gå ut i boden(etter mørkets frembrudd) å se etter et målebånd for så å måle hvor langt det var fra A til B der hvor en event. skal plante en hekk når lommboka tillater det, nølte jeg litt.
Det sa jeg selvsagt ikke til Golferen for da hadde han sikkert blitt lettere oppgitt.
Jeg mannet meg opp å lette frem målebåndet, hvorpå jeg trampet over gressmatta, mens jeg pratet så høyt jeg kunne uten at det virket helt søkt og satte igang med målingen.
Særlig høy i hatten var jeg IKKE.
MEN mission accomplished!
Nå kom jeg fra det med livet i behold denne gangen…
Men jeg lover at jeg skal være på vakt, det er ikke en busk eller et kratt på MIN eiendom iallfall som skal innhold et grevling hi!
Iallfall for dem som har landjord under beina.
Golferen er i Nordsjøen og har derfor tilgode å stille seg på standplass hadde jeg så nær sagt..
Det er selvsagt ikke noe som heter standplass i golf, nei langt i fra.
Der har man mer stive og korekte utrykk som: tee og utslagsted må vite.
Uannsett da så er det sånn at alle andre som lever og ånder for golfsporten denne helgen har hatt mulighet til å se hvite baller suse av sted i en forykende fart – alle andre enn golferen.
Jeg har iallfall inntrykk av at det er slik han opplever det.
At alle andre enn ham har muligheten og gleden av dette som betyr så uendelig mye for dem med grønt blod i årene.

2011 skal foresten bli det året Gressenka bet i det sure eplet, eller satte tenna i gresset kanskje og dro med seg den pent brukte(nær sagt ubrukte når sant skal sies) golfbaggen sin og diltet etter sin mann innover i skauen for å jage hvite kuler.
Grunnen er den at jeg rett og slett ikke har vondt av å røre litt på meg.
Jeg er ganske sikker på at jeg ville ha godt av det, dessuten ville det bidra til at jeg kunne delta i noe av det Golferen faktisk brenner for.
Det er aldri feil å forsøke om ikke annet og ta del i det ens (til tider)bedre halvdel er opptatt av.
Så gjenstår det å se om Golferen benker seg ned ved bordet når jeg drar frem bilder, papp, dilldall og papir for å lage nok en side i et album???
Jeg har vel ikke den helt store trua på det, men undrenes tid er da ikke over?
Igrunn tenker jeg at jeg er heldig, jeg har en Golfer/mann som brenner for noe!
Det må da være mye bedre å ha en mann som brenner for noe, en mann som har en lidenskap tiltross for at det betyr at han er mye borte i perioder, enn å ha et halvkadaver av et slakt på en sofa..
JO, jeg synes vel det!
GO FOR THE GREEN!!!
Ting tart tid…
Sånne ting som å få satt seg ned å skrevet et blogg innlegg feks.
Jeg har siden første uken i januar levd i en stue som har minnet mer om Gaza stripa enn hjerte av huset.
Å si at det har vært et mareritt ville være et skikkelig understatement.
Vi har revet tapet til hendene ble såre og neglene var total ødelagt, det stoppet selvsagt ikke der.
Taket skulle selvsagt gjøres noe med, det ble sparklet og pusset til det ugjenkjennlige for så å males.
Tiltross for at alt vi eide å hadde ble pakket inn i plast, dette inkluderer sofa osv. krøp det inn støv og dritt på absolutt ALT.
Mmmmm herlig!
Mot slutten var jeg så dritt lei av å sitte på kjøkkenet på stenharde stoler at det var til å kaste opp av.
Peisen er borte! HALLELUJA!!!
Den er erstattet av grå sten rundt pipe – noe som når sant skal sies er utrolig lekkert i forhold til den store røde murkollossen som sto der før.
Det helvetes stygge gulvet er også borte, istedet ligger nå et lekkert gulv som har kostet en halv arm, men jeg tørr påstå at det var verd den halve armen.
Jeg mener hva skal man med en halv arm?
Vinduene som var i så dårlig stand at en hadde stiv kulig rett i nakken når en satt i sofa`n (som jeg minner om at var pakket inn i plast en drøy mnd.) Eller når en trippet over gulvet fikk neglsprett i det en nærmet seg veranda døra, er borte og erstattet av nye.
Min stue er nå så deilig og lekker med ny tapet, nymalte taker, rålekkert gulv, nye vinduer og lister.
At jeg er små forelsket i det hele.
Golferen har fått nytt TV møbel, som vist nok er PORNO.
Og alle bøkene mine har flyttet inn i nye hyller.
Livet er igrunn deilig.
Det beste er igrunn at jeg igjen kan nyte av å sitte i sofa`n.
Takk for oppmerksomheten





