Jeg er ei pyse, redd for en masse ting.
Stort sett ting innenfor samme sjanger, men dog en masse ting.
Dvs. jeg har FOBIER
Eksempelvis er jeg livredd for nesten alt av insikter, sånn som Veps, edderkopper, gresshopper og saksedyr(også kalt klypdyr).
Jeg kan til og med styre min begeistring for marihøner – det er noe unormalt ved røde sortprikkede fygende objekter.
Fluer er jeg derimot ikke redd for, med mindre jeg tror det er en veps.
Det finnes selvsagt en horde småkryp jeg ikke er redd for i det hele tatt, men de er gjevnt over ekle hele gjengen.
Men det stopper jo ikke her, jeg er redd for høyder og har engang måttet bli bært ned fra masta på Statsraad Lehmkuhl, fordi jeg rett og slett fikk panikk.
Så er jeg redd for tannlegen, der er det jo mange med meg selvsagt.
Jeg er imidlertid så redd at jeg må ha xtra lang time og komme 10 min. inn i timen for ikke å risikere kø.
Dersom jeg ikke kommer rett inn til tannlegen, stikker jeg nemlig av, eller reduseres til en skjelvende klump i et hjørne som har det med å kaste opp. Her snakker vi dødsangst.
Det er fælt skal jeg si dere å være så pysete, det er jo mange ting en kunne ha lyst til må vite, som en rett og slett ikke kan gjøre pågrunn av redsel.
Det kunne jo være fristende å hoppe i strikk, slippe å betale for lystgass og beroligende når en er hos tannlegen.
Eller rett og slett kunne gå barføtt i skogen og bli stående på stedet hvil i 10 min. uten å engste seg for at småkryp kan finne veien opp bena mine, eller snike seg ned nakken min.
Den mest tullete angsten min dreier seg om bading.
Jeg bader jo selvsagt, men jeg er på vakt hele tiden.
Dere vet jeg har sett haisommer og sånt er ikke lurt om en er tilbøyelig til å bli redd for saker og ting.
Jeg har ei god venninne jeg som ble rimelig oppgitt over meg da vi var 11-12 år.
Vi skulle bade på Asnes og jeg kviet meg for å gå uti(mye fordi jeg er vassfis også selvsagt).Hun lurte på hvorfor ikke jeg fikk opp farten litt og jeg svarte:»Jeg er litt redd i tilfelle det er hai her!»
Med oppgitt mine så hun på meg å sa:»Den eneste haien som eventuelt finnes i Sandefjordsfjorden er planteetende»
Hvorpå jeg repliserte:»Ja, men det hjelper jo ikke meg om den tar en bit av tåa mi og så spytter den ut fordi det ikke var en tang, da har jeg jo dødd av angst allerede!!!!»
Jeg kom meg uti og har badet gang på gang siden den gang, for egentlig er jeg jo kjempe glad i å bade, bare bittelitt redd.