Om Golf
Opptakten til golf sessongen er alltid den samme…
Tiltross for at vi enda kan ha skyhøye brøytekanter, vet jeg at golf hjerte hans øyner et håp om at det snart skal være mulig å slå noen slag utendørs.
Ikke bare inne i en hall.
Golferen og en av hans trofaste golf venner tar stadig turen til Larvik golfbane for å se hvor langt det har kommet i snø smeltingen.
De snakker med banemannskapene for å få noen hint om HVOR lang tid det kan dreie seg om.
De drømmer om knallgrønne fairwayer, kort klippte greener og tjukk og deilig rugh.
Etter at Sandefjord Golfklubb åpnet tar de selvsagt turen dit også.
Den har de fulgt fra babystadiet hadde jeg så nært sagt.
Mens den var under bygging var de ute minst en gang i uken for å se på fremdriften, for å se for seg akkurat hvor flott det skulle bli.
Snøsmeltingen kan nesten ikke skje for nok for Golferen, «kan det ikke bli litt skikkelig med varmegrader da» sier han oppgitt. Imens tørrtrener han på putting på stuegulvet.
Han har diverse remedier som gjør treningen mer intr. enn et parkettgulv.
Det er en laaaang stripe med grønt «gress» som leder opp en liten bakke og ned i et hull, samt en annen fiffig liten sak som spytter ballen tilbake dersom du treffer.
På en måte er det litt gøy at han har en lidenskap, men den kan til tider bli altoppslukende.
Golfenken ser altså frem til golfsessongen med en type skrekk blandet fryd.
For det er ærligtalt ikke stort å se av Golferen på dagtid i golf sessongen, så mesteparten av huslige syssler og ting som har med barna å gjøre faller på henne.
Det skal sies at hun trives med å være eneveldende sjef på hjemmebane også, for i golfsessongen er Golferen bare for en «accessorie» å regne..
Hun har vent seg til det og synes det er flott på en måte.
Samtidig vet hun at når golfen «tar over» Golferen, er det det eneste som står i hodet hans på flere mnd.
Alt vil dreie seg om runden som nettopp er gått, konkurranser, cuper osv.
Støtt og stadig kommer bønnfallende telefoner fra Golfer til enke med spørsmålet: «Elskling? er det greit at jeg går en runde til i dag, det er så flotte forhold og nå kom ………… og …………. også»
Og hva svarer Enka da?: «Det er greit det, bare spill du!»
Hun passer på å virke litt oppgitt, med en halvsur undertone slik at han skjønner at NÅ var hun skikkelig snill mot meg altså!